Rapporten bør være svært hyggelig lesing for våre politikere og bevilgende myndigheter. Vi ønsker norsk bistand, og vi vil i alle fall ha det på nivå med det vi har i dag. Det er så å si ingen som vil fjerne bistanden.
Dette er positivt for oss som arbeider med utviklingshjelp. Norske kvinner og menn tror på det som blir gjort og spesielt på arbeidet som gjøres av de frivillige organisasjonene. De ønsker at vi skal dele med dem som har mindre enn oss, og at vi skal arbeide for at verden skal bli bedre sted for oss alle.
For at bistand skal virke må det stilles krav både til utøvere og mottakere. Våre bistandskroner må vise at de gir bedre levekår, mer skole, mer helse og mer utvikling for den enkelte mottaker. Uten det har vi bommet. At de stilles større krav til hvordan pengene forvaltes og at det kreves av oss at vi viser hvilken effekt og hvilke resultater utviklingshjelpen vår gir er positivt. Det må tas på alvor at bare seks av ti mener at bistanden vi gir gode resultater. Når statsminister Stoltenberg i et intervju i Aftenposten nylig tar til orde for en sterkere satsing på helse – så er det helt i samsvar med gode norske tradisjoner innen bistand. Helse og utdanning har vært og er bærebjelker i utvilkling i et hvert samfunn. Uten et skoleverk som fungerer svikter kommende generasjoner og uten et helsesystem som tar vare på de syke i samfunnet vil vi ikke ha en arbeidsfør befolkning. Dermed uteblir økonomisk vekst og fremgang. Familier har ikke inntekt og barna ingen skole.
Som utviklingsorganisasjon må vi hele tiden stille spørsmål om det vi gjør gir de resultatene vi ønsker å oppnå. Oppnår vi ikke det vi ønsker ed et god grunn til å justere kursen. Og noen ganger kan det være grunn til å spørre om det er noe vi kan ta bort for at noe annet kan vokse frem.
Det har aldri vært bortkastet tid å lytte til mennesker. Bistandsorganisasjoner har ofte blitt kritisert for ikke å lytte, og å ikke forankre prosjektene i lokale behov og politiske beslutninger. Rapporten viser at det her i landet er svært positive holdninger til bistand. En debatt om hvordan vi prioriterer og hvordan vi kan gjøre bistanden bedre vil være svært ønskelig.
Øyvind Aadland
Generalsekretær Strømmestiftelsen
Det er ikke vanskelig å få øye på ruiner og sammeraste bygninger som begravde tusevis av mennesker. Trafikken er vanskelig og til tider står den helt stille, og arbeidsledigheten er enormt stor. Før jordskjelvet var den opp mot 80 prosent - og hva den er i dag er det ikke mange som kan si noe sikkert om, det er mange - det er helt sikkert. Samtidig har den utformelle sektor blomstret og i følge folk som har bodd her i en årrekke har det ikke tidligere vært vanlig å se så mange gateselgere i Haiti.