Kenya velger ny president

Mandag 4. mars er det valg i Kenya. Kun 14 millioner av landets vel 20 millioner stemmeberettigede har registrert seg og går til valgurnene for å velge landets fjerde president.  

Tekst: Egil Mongstad
Det har gått fem år siden Kenya gikk på av sine største politiske kriser siden frigjøringen i 1963. Valget i desember 2007 og oppfølgingsvalget i februar 2008 førte til et av de verste opptøyene landet hadde sett. Over 1000 mennesker ble drept, butikker brent og de materielle ødeleggelsene var enorme. Nærmere 250 000 mennesker, noen mener langt flere, ble fordrevet fra sine hjem i Rift Valley, og flere tusen i to av Kenyas slumområder, Mathareslummen og i Kiberaslummen, mistet hjem, inntektskilder og familiemedlemmer. Mange endte opp i leire for internt fordrevne flyktninger, og fortsatt bor flere tusen i slike leirer i Rift Valley.

Frykt for uro
Det er knyttet en reel frykt for at det samme bråket kan gjenta seg ved dette valget. Selv om to av de tunge kandidatene, Raila Odina og utfordreren Uhuru Kenyatta lover at det skal bli et fredelig valg, så gjenstår det å se hva som kommer til å skje. Det var ingen ting i 2007/2008 som antydet noe om at valget den gang skulle bli voldelig. Men det ble det. Strømmestiftelsen hadde den gang en innsamling til ofrene etter opptøyene og mye av det ble distribuert gjennom organisasjonen Jamii Bora.

Etnisk tilhørighet
Valg i Kenya har alltid vært styrt av etnisk tilhørighet, og mye av grunnlaget for opprør og politisk uro ligger her. To av landets tidligere presidenter kommer fra den folkerike Kikuyu-stammen, mens Daniel Arap Moi, som var landets andre president tilhørte Kalenjin folket, den tredje største folkegruppen i Kenya. Mens den store utfordreren ved årets valg er sittende statsminister Raila Odinga kommer fra stammen Lou. Han tapte som i 2007/2008 – et valg svært mange mener han i virkeligheten vant, mens seieren ble feilaktig tildelt dagens president Mwai Kibaki. Det var noe av gnisten som tente bålet som førte til opprør i Kenya dagene etter valget.

Stor fattigdom
Kenya er den største økonomiske kraften i Øst Afrika og utviklingen i landet under president Mwai Kibaki har tatt landet noen skritt i riktig retning. Men samtidig er fattigdommen på landsbygda og i de store slumområdene svært stor. Derfor henger Kenyas voldelige fortid også svært sammen med den dype uretten og forskjellen i velstand som en kan finne mellom de ulike regionene i landet. Kenya har en arbeidsledighet på over 40 prosent noe som er en stor utfordring for den som blir valgt.

Fortsatt dype sår
Mens kenyanerne ønsker en fredelig fremtid kan fortiden raskt hente dem inn igjen ved valget. Mange av de dype sårene som ble laget etter opprøret for snart fem år siden er ikke leget. Noen dyptgående forsoningsprosess mellom de ulike gruppene har ikke skjedd og fortsatt vekkes gamle minner til live med kampanjene som når går mot slutten. To av kandidatene, Uhuru Kenyatta og hans kandidat til visepresident, William Ruto, er begge stevnet for den internasjonale menneskerettighetsdomstolen i Haag for å ha oppildnet til vold ved siste valg. Det kan altså vel hende at Kenya velger en president som må pendle til Kenya for å møte i retten i Haag.

Det blir det spennende å se. Heller ikke Raila Odinga er uten skrammer. Også han har vært i søkelyset til den internasjonale domstolen i Haag og nokså mirakuløst, vil mange si, unnsluppet å stå til rette for å ha oppildnet til bråk etter valget for fem år siden. Han har også en mistanke om korrupsjon og å forfordele familiemedlemmer hengene over seg.

De skal bli spennende å se hvordan valget utvikler seg. Det verste som kan skje Kenya nå er om det skulle komme en ny krise som skulle på nytt sette folket tilbake. Det vil ødelegge mye av det gode som riktignok har skjedd under Kibakis regjeringstid.

I alt er det seks kandidater som stiller til valg.