Snøen smelter og sola varmer mer og mer.
I skrivende stund er det mars, og allerede er dagene snart fem timer lengre enn i januar. Vi hører at noen av fuglene har våknet til liv etter en lang vinter med snø og is fra midten av november!
Det har forresten også vært en vinter med mye snakk om glatte fortau og dårlig brøyting. En morgen var det en reportasje på P1, der ei dame uttrykte seg i harde ordelag om den dårlige brøytinga og de store problemene med all denne snøen, som det snart ikke gikk an å leve med. Dessuten burde vi slutte å sende alle disse pengene ut av landet; det var sannelig behov for å bruke mer penger her hjemme, så vi ikke skulle slite med all denne snøen!
Kan hende dette var en berettiget ytring over at vi er lei av vinteren, og at vi nå ser fram til sommer og et litt enklere liv. Samtidig provoserte dette meg, og satte tanker i sving i forhold til hva vi sutrer og klager over. Nå er snart snøen smeltet, men denne vinteren har det vær flom og naturkatastrofer mange steder i verden. På grunn av dette er matvareproduksjonen sterkt redusert. Millioner av mennesker møter nå våren med virkelige problemer.
Tall fra Verdensbanken viser at matvareprisene har skjøvet 44 millioner mennesker ut i fattigdom siden juni, og at de høye prisene har ført til større økonomisk ubalanse.
Samtidig har over 100 europeiske og internasjonale organisasjoner, ledet av World Development Movement, undertegnet et brev der de advarer G20 om finansmarkedenes spekulering i mat- og råvareprisene.
Den amerikanske økonomen Jeffrey Sachs, tidligere ansvarlig for FNs tusenårsplan, sier verdens rikeste land nå må innfri løftene. I et innlegg i Financial Times viser han til at G8 i 2009 lovet 22 milliarder dollar over tre år til et globalt fond i Verdensbanken for jordbruk og matvarer. I høst var det kun kommet inn 350 millioner dollar.
Sachs peker på at president Barack Obama sliter med å få Republikanerne i Representantenes hus til å bevilge penger, at Frankrike har kuttet i bistandsbudsjettet, og at Italia er i politisk krise. Derfor vender økonomen blikket østover, og håper at Kina – med sitt enorme overskudd – kan stille opp.
Vi har gått inn i 2011 med omkring 1 milliard underernærte mennesker. Og igjen er det de fattigste som får størst problemer med en økning av matvareprisene på mer enn 15 prosent.
Kjære venner. Vi ønsker å arbeide langsiktig for å utrydde fattigdom. Det er vår visjon, og det skal vi arbeide hardt for også i år.
De stadig økende matvareprisene viser hvor viktig det er å utvikle bærekraftige løsninger for at våre fattige medmennesker skal få dekket et så basalt behov som mat på bordet. La oss sammen ta et ekstra løft i år, for å hjelpe folk til å skape verdier som kan gjøre dem litt mindre sårbare.
Hos oss smelter nemlig snøen, og dagene blir lengre og lengre...
Øyvind Aadland
Generalsekretær
