En kalddusj for solidaritet

Siden ordningen med skattefritaket til frivillige organisasjoner ble innført for 10 år siden har det skjedd en markant økning i gaver til frivillige organisasjoner. Nå kan denne ordningen stå for fall. 

Tekst: Generalsekretær Øyvind Aadland, Strømmestiftelsen

Ifølge ESA er ordningen med skattefritak i strid med EØS-avtalens regler om fri flyt av kapital fordi den begrenser fradraget for gaver til kun å gjelde organisasjoner med sete i Norge.

I et brev finansministeren datert 9. juni 2010, svarer han på et spørsmål fra stortingsrepresentant Torgeir Michaelsen som ber han redegjøre for hvorfor vår skattefradragsordning er i strid med EØS avtalens regler om fri flyt av kapital. Skattelovens § 6-50, som omhandler fradrag i alminnelig inntekt på visse vilkår for pengegaver inntil kr 12 000 i året til visse frivillige organisasjoner, gjelder kun for organisasjoner med sete i Norge.

Finansminister Sigbjørn Johnsens sommerhilsen til internasjonal solidaritet og giverengasjement er en skikkelig kalddusj. I stedet for å presentere en plan for en utvidelse av ordningen mener han at det vil være krevende, føre til merarbeid og kontrollproblemer for skatteetaten. 

Han er redd at Staten vil miste skatteinntekter og antar det da blir vanskelig å komme unna en reduksjon i maksimalt fradragsberettiget beløp. Det er altså tydelig at en avvikling av hele ordningen er en mulighet.Men finansministeren har en trøstepremie på lur: ”kompensasjonstiltak for frivillig sektor”.

En slik ”løsning” vil derimot være et negativt signal til Strømmestiftelsens givere og andre givere. At det nå på landsbasis hvert år blir gitt ca. 2 milliarder kroner med rett til skattefradrag viser at ordningen er en suksess. For Strømmestiftelsen har ordningen, siden den ble innført for snart 10 år siden, gitt en merinntekt på rundt 70 millioner kroner.

I 2009 satte Strømmestiftelsens givere ny gaverekord med å samle inn noe over 62 millioner kroner. Givergleden er altså stor. Siden år 2000 har skiftende regjeringer vist å verdsette dette gjennom å gi skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner. En gave på 1000 kroner gir 280 kr igjen på skatten. Mange av Strømmestiftelsens givere gir enn de 12.000 kronene som i dag er maksimumsbeløpet for gaver med skattefradrag. Ordningen med skattefritak kommuniserer nettopp at frivillig arbeid og frie organisasjoner er viktig i vårt samfunn og er et uttrykk for solidaritet med fattige verden over. 

Men nå vil finansministeren fjerne seg fra solidaritetstanken og erstatte ordningen med det han kaller ”kompensasjonstiltak” som skal bestemmes av skiftende politiske strømninger. Dette er et skritt bort fra satsing på frivillige organisasjoner som det snakkes om i valgkamper og partiprogrammer. Dersom kompensasjonen skulle bli rundt 500 millioner, som skattetapet ved dagens ordning antas å være, blir det ingen gevinst for Staten. Det eneste regjeringen kan oppnå er å dempe givergleden slik at beløpet ikke fortsetter å øke. Taperne blir i så fall ikke bare 584 000 solidariske og entusiastiske givere, men også mange millioner fattige som i dag nyter godt av Strømmestiftelsens og andre frivillige organisasjoners arbeid.

Ordningen vi har i dag er inspirert av den danske modellen. Da Danmark i 2007 fikk den samme utfordring fra EU/EØS som den vi nå har fått, ble skatteloven endret. Politikere både fra venstre og høyresiden så verdien av å stimulere til frivillige gaver og beholdt ordningen med skattefritak. England og en rekke andre land i EU har gjort det samme. Også Estland og Latvia har vedtatt at ordningen skal gjelde fra 2011! 

Da er det uforståelig at ikke vi skal klare det i Norge!