Dette er en uavkortet beretning om hvordan det gikk til da jeg besøkte hans Majestet Kongen den 26. oktober 2007 kl 1230.Oslo, den 26. oktober 2007. Johannes Sannesmoen.
Fredagen opprant med krystallklar himmel og ti varmegrader i Oslo. Venke og jeg ankom byen fra Kristiansand tidlig på formiddagen og installert oss da på Grand Hotell - for å ha kort avstand til Slottet.
Dessverre var ikke Venke invitert med så hun tok seg en tur til Steen og Strøm....Jeg vandret sakte med sikkert opp mot slottet hvor jeg ankom i god tid. Jeg hadde nemlig fått instruks om å melde meg ved hovedinngangen 15 minutter før audiensen skulle begynne. Det de ikke hadde sagt noe om var jeg skulle ha meldt meg for Gardevaktene først......
Det viser seg nå at (iallfall på fine dager) så er slottsplassen full av barnehagebarn som griser til på plassen mens de ser på vaktene som ekserserer foran inngangen. Så klatret jeg over alle skrikerungene og forsøkte å gå inn under balkongen og inn til hovedinngangen. Jeg ble antagelig sett på som en potensiell terrorrist (jeg var jo den eneste foran slottet som ikke var verken barnehavebarn, -tante eller japansk turist. ) og ble derfor umiddelbart oppbrakt av en bevæpnet gardist. Jeg fortalte da at jeg var invitert til audiens av HMK og viste frem invitasjonen. Han fant så navnet mitt på en liste over presumptivt ikke-terrorister som han hadde i sitt skilderhus. Så spurte han om legitimasjon. Han fikk da se mitt gamle førerkort hvor jeg ikke engang kjenner igjen meg selv- men han godtok det likevel og sendte meg inn under balkongen.
Der hadde jeg noen minutter tidligere sett en livré kledd herre åpne noen svære dører og jeg gikk derfor trøstig i den retning. Ved inngangsdøren ble jeg så møtt ev en knekt - det var altså han med livréen. (Den dagen møtte jeg altså både Konge og Knekt - men Venke var fortsatt den enste Dronningen). Han ønsket meg hjertelig både til lykke og velkommen og ba meg aller nådigst signere den fremlagte audiens protokoll (Det er samme som den guest book man møter overalt i Afrika. ) Men det er første gang jeg har undertegnet en protokoll som også var signert av både statssjefer og Ambassadører. Jeg fikk også hans nådige hjelp til å feste ordenen på jakken på rett sted. Men at han hadde truffet rett fikk jeg ikke vite før senere.Etter noen minutters venting under et ungdomsbilde av Kong Håkon den syvende (den eneste kongen i Norge som jeg har hatt et Kongelig forhold til) så kom der en annen livré kledd herremann og førte meg opp i det såkalte fuglerommet.
Dette rommet som er det mest norske på hele slottet, er praktfullt dekorert av den danske1800-talls maleren Johannes Flinto. Det er faktisk den første maler som annammet norsk natur som verdig motiv for malerkunsten. Han ble også lærer for mestere som Tiedemann og Gude. Motivene som dekker veggene er heilnorske fjorder og fjell - og en og annen fugl , derav navnet, Fuglerommet. Etter en kort med hyggelig passiar med Kongens adjutant, der han meddelte meg et minimum av protokoll, hørte jeg plutselig "kling klang" inne fra Kongens studerkammer. Det var tegnet på at Majesteten var rede til å ta mot sin gjest. Adjutanten banket da et håndfast "knokk-knokk" på Majestetens dør, og vi hørte en høy røst som sa "JA" - Det var HMKongens.
Adjutanten åpnet da døren, trådte tre skritt inn i HMKongens studerkammer og sa høyt og tydelig. "Jeg har den ære og presentere Ridder av første klasse av den Kongelige fortjenstorden Johannes Sannesmoen". Kongen, som satt om lag ti meter nede ved sitt skrivebord (som var nesten like rotete som Frank sitt), reiste seg da med et bredt smil, gikk meg i møte og uttrykte sine varmeste gratulasjoner og lykkønskningen og ønsket meg på denne måten velkommen. Han anla straks en svært jovial tone og hadde en gutteaktig måte å være på som gjorde at en straks følte seg som blant venner.
Vi snakket om løst og fast, om gleden ved å være aktive pensjonister, om privilegiet ved å kunne ha noe meningsfylt å drive med, om helse og sykdom der han uttrykte at han etter sin sykdom (antagelig prostatakreft som jeg) hadde fått et nytt og bedre liv. Jeg fortalte en del anekdoter fra Afrika (Om dukkehjemmet) og om Mikrofinans (Var ikke det han fyren som fikk Nobelprisen i fjor da, sa han). Så fortalte jeg litt om det. I det hele tatt lot han meg prate hele tiden, til tross for at jeg hadde hørt at det var Kongen som skulle styre samtalen. Men det hørtes ut som han trivdes med å høre på eventyr fra Afrika - og kl 1245 presis var det stort veggur som sa høyt og tydelig "DING DANG - DING DANG". Siden jeg på forhånd var blitt varslet om at audiensen skulle vare i 15 minutter, så tok jeg hintet, og sa takk for meg og ga uttrykk for hvilken stor ære jeg følte som hadde blitt mottatt av Kongen i tillegg til å ha fått denne ordenen (Den fjerde høyeste offentlige dekorasjon i Norge). Og det verste var, sa jeg, at jeg ikke følte at jeg hadde ofret noe for det, for jeg hadde jo bare hatt det morsomt hele tiden.
Dermed var det hele slutt, og jeg kunne vandre tilbake ned trappene - denne gang alene - tok avskjed med knekten til hvem jeg kunne bekrefte at adjutanten hadde slått fast at ordenen var helt riktig plassert. Dette skapte stor glede i knektens hjerte. (Det var altså en Hjerterknekt).
Endelig ute blant skrikerungene på slottsplassen ble jeg tatt mott at en vakker ung kvinne som sa at hun var utsendt fra Egil Mongstad for ta bilder av meg og Venke, noe hun gjorde til gangs. Med så mange bilder er det etter vanlig sannsynlighetsberegning alle sjanser for at iallfall et av dem er brukbart.
Endelig ute blant skrikerungene på slottsplassen ble jeg tatt mott at en vakker ung kvinne som sa at hun var utsendt fra Egil Mongstad for ta bilder av meg og Venke, noe hun gjorde til gangs. Med så mange bilder er det etter vanlig sannsynlighetsberegning alle sjanser for at iallfall et av dem er brukbart.
Wikipedia om Johannes Sannesmoen: I desember 2006 ble Johannes Sannesmoen i Strømmestiftelsen utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Sannesmoen er født i Skien i 1938. Han har i 26 år hatt bosted i Afrika der han har arbeidet på Madagaskar og i Mali. Han har vært ansatt i Det Norske Misjonsselskap, i Norad og i 1991 ble han ansatt som Strømmestiftelsens regiondirektør i Vest-Afrika.
Sannesmoen har i en årrekke ledet Strømmestiftelsens arbeid med mikrofinans og han har vært en av arkitektene i utviklingen av Strømmestiftelsens mikrofinansarbeid. Han blir i dag regnet som en av de fremste ekspertene på mikrofinans i Norge i dag.
Johannes Sannesmoen er utdannet siviløkonom fra handelshøgskolen i Bergen. Han har videre utdanning i bedriftsfinansiering fra Universitetet i Köln.
For sin innsats i Afrika er Sannesmoen tidligere tildelt: "Chevalier de l'Ordre National Malgache" for sitt arbeid med å grunnlegge og bygge opp Den Lutherske Kirkens Helsedepartement (SALFA) på Madagaskar. Og i november 2006 ble Sannesmoen tildelt "Chevalier de l'Ordre National" i Mali for sin betydelige rolle i å fremme kultur og utdanning i det vestafrikanske landet.
