Elisabeth Knutsen. Tredje dag..Det er tidlig morgen, og vi er på vei til nok et møte med en av våre partnere i Nairobi. Jamii Bora. Navnet betyr ”den gode familie – de beste familier”. Jamii Bora er en organisasjon som ble startet av den svenske arkitekten Ingrid Munro for litt over tre år siden. Etter mange års arbeid i Kenya, hadde hun høstet nyttige erfaringer.”Ikke noe menneske har noen gang kommet seg ut av fattigdom ved hjelp av gaver”, sier hun. ”Hvis du gir en fattig en gave den ene dagen, er han like fattig den neste”.
Jamii Bora startet ved at hun tilbød 15 tiggere muligheten til å spare. ”Dersom dere sparer en shilling, skal jeg sørge for å finne noen som kan låne dere det dobbelte”, sa hun. De tok henne på ordet og Jamii Bora har i dag nesten 70 000 stolte medlemmer, først og fremst fordelt på de 7 største slummene i Nairobi. Antallet øker stadig, og ingen vet hvor det vil ende.
Det er mennesker som har fått en sjanse til å bevise og utvikle sine ferdigheter og talenter. Gjennom små lån og spareordninger, kan de sakte men sikkert arbeide seg selv ut av fattigdommen. Ingrid Munro pleier å si at ”å hjelpe seg selv ut av fattigdom, er som å klatre opp en stige. Jamii Bora er stigen, men klatre må de gjøre selv”
Og de klatrer.. og de lykkes. Mennesker som for kort tid siden var tiggere på gata, er i dag ledere for større foretak og har flere ansatte. De ansatte i Jamii Bora har alle vokst opp i slummen, og fungerer som levende håp for dem som allerede strever ved første steg på stigen. Det er mulig, men du må jobbe hardt. Noen har tro på deg.
Og de klatrer.. og de lykkes. Mennesker som for kort tid siden var tiggere på gata, er i dag ledere for større foretak og har flere ansatte. De ansatte i Jamii Bora har alle vokst opp i slummen, og fungerer som levende håp for dem som allerede strever ved første steg på stigen. Det er mulig, men du må jobbe hardt. Noen har tro på deg.
Etter å ha oppvokst under forferdelige forhold i slummen, er drømmen om en permanent bolig noe av det viktigste for dem som er på vei ut av elendigheten.Derfor har Jamii Bora kjøpt et eget landområde utenfor Nairobi. Her skal det bygges en miljølandsby med 2000 hus, Kaputei, blant annet ved hjelp av støtte fra bedrifter i Norge. Dem som har jobbet hardt, og tilbakebetalt minst tre lån, kan søke om å få nytt lån til denne boligdrømmen.
Vi får en hyggelig velkomst på hovedkontoret til Jamii Bora. Deretter drar vi ut til lokalkontorene i slummen for å ta bilder til ”Hjertevenn-prosjektet” vårt. Meklerfirmaet ABCenter har nettopp startet en verve – kampanje blant de ansatte der hjemme, og noen av barna som i dag har møtt frem med foreldrene sine, vil forhåpentligvis kunne bidra til at enda flere får anledning til å ta del i drømmen om Kaputei …i Norge i tiden fremover.Det er et fantastisk syn som møter oss i det bilen svinger inn den ene porten.Et 50 talls barn, har pyntet seg i det fineste de har for å ta del i begivenheten denne dagen. Det er ikke fritt for at vi føler oss litt ydmyke i det vi går gjennom mengden med kamera og tavle for å registrere de fremmøtte etter navn, og prosjektnummer. Vi forklarer og forteller, hvem vi er, hvorfor vi er her, om Hjertevenn og givere i Norge. Noen smiler, andre er fryktelig sjenerte. Noen av de minste barna har aldri sett ”hvite” mennesker før, og starter resolutt å gråte.. i frykt.Etter 150 vellykkede bilder, vil de ansatte spandere lunch på oss i en av kafeene i slummen. Etter å ha inspisert menyen og de skitne lokalene forstår vi at vi av helsemessige årsaker ikke har noe annet valg enn å takke høflig ”nei”. Jeg har aldri vært lykkeligere.
Vi får en hyggelig velkomst på hovedkontoret til Jamii Bora. Deretter drar vi ut til lokalkontorene i slummen for å ta bilder til ”Hjertevenn-prosjektet” vårt. Meklerfirmaet ABCenter har nettopp startet en verve – kampanje blant de ansatte der hjemme, og noen av barna som i dag har møtt frem med foreldrene sine, vil forhåpentligvis kunne bidra til at enda flere får anledning til å ta del i drømmen om Kaputei …i Norge i tiden fremover.Det er et fantastisk syn som møter oss i det bilen svinger inn den ene porten.Et 50 talls barn, har pyntet seg i det fineste de har for å ta del i begivenheten denne dagen. Det er ikke fritt for at vi føler oss litt ydmyke i det vi går gjennom mengden med kamera og tavle for å registrere de fremmøtte etter navn, og prosjektnummer. Vi forklarer og forteller, hvem vi er, hvorfor vi er her, om Hjertevenn og givere i Norge. Noen smiler, andre er fryktelig sjenerte. Noen av de minste barna har aldri sett ”hvite” mennesker før, og starter resolutt å gråte.. i frykt.Etter 150 vellykkede bilder, vil de ansatte spandere lunch på oss i en av kafeene i slummen. Etter å ha inspisert menyen og de skitne lokalene forstår vi at vi av helsemessige årsaker ikke har noe annet valg enn å takke høflig ”nei”. Jeg har aldri vært lykkeligere.
Turen går videre til neste Jamii Bora kontor i Soweto slummen. Her blir vi møtt av et hundre talls barn og foreldrene deres til fantastisk velkomstsang før vi organiserer ny bildetaking og registrering.En myndig dame leder an. Med kløkt og respekt får hun orden på den store folkemengden. Senere får vi vite at hun har vokst opp under ufattelige forhold, og at hun var ekstremt sjenert da hun ble ansatt i Jamii Bora. Men de trodde på henne. Nå er hun et av de mange bevisene på at mikrofinans gir enkeltmennesker sjanse til å ta ansvar for egen utvikling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar