Mikrofinans – en velsignelse eller forbannelse?

Får fattige det bedre med mikrofinans eller blir de gjeldsslaver? I Brennpunktdokumentaren ”Fanget i mikrogjeld” som nylig ble vist på NRK tegnes et til tider svært lite flatterende bilde av mikrofinans.Dette er ikke nytt. Mikrofinans er ingen mirakelkur som alene løser alle verdens fattigdomsproblemer. Tvert imot så har mikrofinans mange utfordringer og er langt fra fullkomment i kampen mot fattigdom.

Misjonsalliansen og Strømmestiftelsen, to av de største aktørene på mikrofinans i Norge, har drevet mikrofinans i flere år og gitt mikrofinanslån til hundre-tusener av fattige mennesker som ikke er kredittverdige i tradisjonelle banker. I Norge representerer vi de som er kommet lengst med mikrofinans som verktøy for fattigdomsbekjempelse.

Mikrofinans møter et stort behov hos fattige nemlig behovet for kapital. Over hele verden mottar millioner av mennesker, som ikke får lån i tradisjonelle banker, små lån som gir hjelp til å komme ut fra fattigdom. Uten denne sjansen ville langt flere fattige hatt behov for annen form for bistand. Mikrofinans gir også tilgang til sosial sikkerhet både gjennom lån, men også med sparing, livsforsikring og helseforsikring.

Det finnes det gode og dårlige banker og det finnes gode og dårlige mikrofinansinstitusjoner. Banker hjelper mennesker ut av fattigdom i Bangladesh så vel som i Norge, og skaper fattigfolk i Bangladesh så vel som i Norge. Men fattige i Bangladesh har like stor rett til finansielle tjenester som vi i Norge.
Under finanskrisen da flere banker slet, var det ingen som sa at man skulle legge ned banknæringen, like lite som en nå må rope at mikrofinansnæringen må legges ned. Når omkring en halv milliard mennesker berøres av mikrofinans, ville det være oppsiktsvekkende om alle mikrofinansinstitusjoner og ditto ansatte i disse gjør en like god jobb.

I Strømmestiftelsen og Misjonsalliansen driver vi mikrofinans for å utrydde fattigdom, ikke for å tjene penger på det. De som søker raske penger er en trussel for den seriøse og fattigdomsbekjempende mikrofinansen. Derfor må det vi kan kalle for ”Wall Street”-dimensjonen av mikrofinans veies mot den sosiale dimensjonen. Vi vil at mennesker skal komme ut fra fattigdom.

Virker mikrofinans, eller skaper det gjeldsslaver? Vi mangler faktisk god forskning som kan slå fast det ene eller det andre. Vi kan finne mange som ikke har fått det bedre med mikrofinans, og vi kan finne millioner som har fått det bedre og det var et lite lån på noen hundre kroner som skapte forandringen.

Mikrofinans er ikke løsningen på alt, som Erik Solheim sa i dokumentaren. Men det er et steg i riktig retning. Og frem til i dag har ikke kritikerne kommet med noe som kan erstatte mikrofinans og fylle behovet dersom vi fjernet mikrofinans i morgen.

Øyvind Aadland
generalsekretær i Strømmestiftelsen

Arnt H. Jerpstad
generalsekretær i Misjonsalliansen