Mikrofinans til kvegfolket i Karamoja

Hvorfor er det nødvendig å reise 80 mil og minst 40 av dem på ikke spesielt gode veier for å besøke noen av de prosjektene vi arbeider i?

De siste fire dagene har jeg og kollega Oddvar reist nærmere 200 mil for å besøke to av våre prosjekter øst i Uganda. I Karamoja district helt øst i Uganda på grensa mor Kenya og mot Sudan i nord finnr vi et av Ugandas fattigste og mest avsidesliggende områder. Området utgjør ca 10 prosent av Ugandas totale landområde, men har bare ca. en million innbyggere. Bare for få år siden var det ikke vei inn til disse områdene. Befolkningen er seminomader og kulturellt i nær slekt med masaiene i øst og dinkane i nord og derfor er kvegdrift hovednæringen for disse folkene.
Det er også i disse områdene LRA med sin leder Kony har skapt frykt og uhygge og kidnappet barn til sin hær som har herjet i Sør Sudan. Og fortsatt er det uro, kvegtyverier og bander herjer i området. Derfor hadde vi behov for militær eskorte da vi reiste inn i området.

Det er her blant de aller fattigste Strømmestiftelsen arbeider - fordi vi vil være blant de fattigste. Derfor tar det en dag å reise dit - fordi det er her vi også finner de fattige, sier vår regiondirektør i Øst Afrika.

Arbediet handler om å gi mennesker her starthjelp gjenom tilgang til å spare og låne. Grupper er etablert i Abim - et området helt vest i Karamoja og gruppene sparer og låner til hverandre. Flere millioner shilling er spart. En gruppe vi besøkte hadde spart over fire millioner shilling, tilsvarende vel 12 000 kroner på et år, og har utestående i lån 6700 kroner. Pengene betales tilbake innen et år og brukes til små virksomheter, til helt nødvendige husholdnings artikler og til skole for barna.
En dramatisk positiv utvikling sier prosjektets leder Jimmy Lomakol som selv er fra dette området.

Vi besøkte en dame som selger småfisk - en mann som hatr utsalg av nædvendige husholdningsartikler - ei kvinne som hadde startet frisørsalong og ei som hadde startet en liten butikk. Alle vitnet om store forandringer. Fra å kun ha mat til et måltid om dagen til i dag å kunne kjøpe de klærene de hadde bruke for. En mann sa at før kunne jeg ikke gi barna våre maten de skulle ha. Det var veldig vont å se - i dag kan vi gi dem mat og klær og til og med kunne spare en del for å investere mer i det vi arbeider med. Vi vil bygge en liten bod der vi kan ha utsalg. I dag selger vi fra hjemmet vårt.

Dagen går mot ettermiddag - sola kommer lavere på himmelen og vi skal sørover mot Mbale. Det har vært en fantastisk dag. Det er ikke mulig å komme her fra uten å bli påvirket - av det enorme pågangsmotet - energien og den risikoen for fortsatte konflikter og vold disse menneskene lever med. Som en kvinne sa - om vi får varer til butikken avhenger av situasjonen på veien. Er ikke sikkerheten god - blir biler overfalt og raidet av tyver får vi ikke varene våre - det er uskkerheten vi lever med.

Så går vein mot sør igjen - å veier som slett ikke passer seg for en sedan fra våre asfalt strøkne veier. Men på grus og stein - humpete og bumpete og kveldssolen blir borte og dag til natt før vi kan innta vårt hotellrom i Mbale. Kontrastene er enorme - og det er ikke alltid like lett å forholde seg til det.


Egil Mongstad i Uganda

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar