Ofre uten ansikt

I Uganda er 76 mennesker drept og over 60 skadet i tre bombeangrep i hovedstaden Kampala. Det tragiske skjedde den 4. juli da flere hundre festglade og fotballstemte mennesker var samlet for å ta farvel med årets verdensmesterskap i fotball og for å ønske nye stjerner velkommen på VM himmelen. Festen endte i blod, død og tragedie. En talsperson for den militante islamistiske gruppa Al-Shabab skal ha bekreftet at det er de som står bak bombeangrepene. Al-Shabab skal ha forbindelser til den mer kjente Al-Qaida.

Det vekker naturlig nok stor internasjonal forargelse når ting som dette kjer. Stater og statsledere fordømmer ugjerningene og eksperter kalles inn til redaksjoner og studio for å forsøke å gi oss bakgrunn og en mulig forklaring på hvorfor. De og vi leter etter svar på den uforståelige volden. Det er dette vi er vant med skjer i media, i alle fall når ugjerningen skjer i vår nærhet og rammer oss selv.

Avverget terrorangrep på norsk jord, terrorangrepene i London, i Madrid og mot tvillingtårnene i USA. Dette er store og tragiske angrep på freden og har med rette påkalt ord som krig mot terrorisme. En krig som pågår den dag i dag – globalt og over hele verden.

Men er det slik at store terroranslag alltid får bred oppmerksomhet? Dekkes terroren i Kampalas gater like bredt som i terrorangrep i Madrid og på undergrunnsbanen i London? Og hva er det som gjør at Vårt Land den 14. juli bruker to sider på å fortelle at fem amerikanske misjonærer ble skadet etter bombeangrepene i Kampala? Hva med de 76 andre – se som ble drept - de aller fleste fra Uganda? Hvem var de – hva gjorde de – hva skjer med deres familier nå – det er det verken avisen Vårt land eller noen andre norske medier som gir svar på.

Vårt Land skal ha ros for at de så bredt omtaler bombeterroren i Kampala, og avisen gir en forklaring på og forsøker å gi tragedien et ansikt med å vise til pastor Peter Mutabazi som ble drept i angrepet. Det er bra. Men uten de amerikanske misjonærene og uten Mutabazis død – er jeg redd at også denne avisen, som er blant de beste når det gjelder utenriksstoff – heller ikke ville gitt terroranslaget i Kampala like stor oppmerksomhet som terror i London, Madrid eller New York. Etter terrorangrep i Europa blir vi kjent med ofrene – vi vet hvem de er. I Kampala er det 76 drepte – kvinner og menn, sønner og døtre fedre og mødre. Og noen har mistet sin mamma og pappa. Men i vår medier er de ofre uten ansikt.

Egil Mongstad
Informasjonsleder i Strømmestiftelsen